Den forbudte sorgen

Bilderesultat for your voice it just feels like home

Du bærer på en stille sorg. Sorgen over barnet som lever, men som er borte fra din hverdag og dere går glipp av livet dere var ment å leve sammen. Sorgen over barnet som har mistet ikke bare det kjæreste det har, foreldre, søsken, besteforeldre, kjæledyr og venner, men også alt annet som er trygt og kjært. Sorgen over barnet du har sett forandre seg og bli traumatisert etter omsorgsovertagelsen, men som du blir nekte å gi trøst og kjærlighet, som du nektes å gi omsorg og bygge opp igjen, og du blir også tillagt skyld av skader som er kommet etter omsorgsovertagelsen.

Kanskje du også bærer en sorg over å ha opplevd at venner og samfunnet rundt deg har sviktet det som betyr mest for deg, barnet ditt, og at ingen stilte opp og hjalp deg å beskytte familien din mot grove feil og usannheter. Istede møtte dere bygdedyret på sitt verste.
Du føler kanskje et tap av egenverdi og sorg over å ikke bli trodd. Man er så hjelpeløs når det er ord mot ord, og ordentlig bevisføring ikke er lov. Når du føler at onde mennesker kan fabrikkere hva dem vil for å skade familien din. Og det finnes ingen sikkerhetsorganer som undersøker om det skrevne ord i rapporter og referater faktisk medfører sannhet, eller om det som sies av fagpersonene i retten er sannhet. Hverken fylkesmannen eller barnesakkyndig kommisjon kontakter menneskene det gjelder og spør om det som står er sant eller korrekt gjengitt. Fylkesmannen kaller løgner og overgrep for “dårlig oppførsel” og sier det er rådmannens ansvar. Gjett hvor habil rådmannen er…. Og får du takrådmannen, så vil han sende deg tilbake til fylkesmannen og så er runddansen i gang helt til du bare må gi opp..

De gangene du kan motbevise usannheter i retten, så har du en opplevelse av at de som har produsert usannhetene ikke blir stilt til ansvar, og du som forelder blir gjerne straffet uansett med fratakelse av barn eller samværsomfang, og videre står barnevernet fritt til å bevisst sabotere videre samvær. Om en mener dette aldri skjer, hvorfor frykter man et endret system som lukker muligheten til å lyve og å gjøre skade?

Det er et stort tap og en sorg å være fanget i et lukket system som beskytter seg og sine, mens barnet og du ikke har en sjanse. Det oppleves som å være kastet til ulvene. Og alle benekter at overgrep skjer, mens de samtidig jobber knallhardt for å forhindre et tryggere og mer barneogfamilefokusert rettsystem.

Det er en sorg å ikke få sørge dypt og uhemmet over barnet du har mistet, livet, årene og fremtiden du har mistet, og selvverdien du har mistet i et rettsystem som dømte deg på forhånd og mistrodde alt du sa.

Viser du sorgen din, så viser det at du ikke har kontroll over følelsene sine, at du er deprimert, at du er syk, at du har personlighetsforstyrrelser, at du hadde lett for rollereversering, at barnet var den voksne og du barnet, at barnet måtte trøste deg og ta vare på deg, at du liker å være i en offerrolle osv osv osv. Så det må du for all del unngå. Sorgen er forbudt for foreldre som har mistet barn i en omsorgsovertagelse, det er ikke regnet som naturlig slik andre menneskers sorg er. Eller om du har en tøff og nådeløs ventesorg og frykter det kommer til å skje. Det straffer seg å vise sorg.

Kjører du derimot på for å gjøre det beste ut av alt, kjemper for barnet ditt, tar frem smilet og livsgleden, f.eks flytter så nært en skole at du kan ta utdannelse eller jobb, viser hvor sterk du er, får en hobby som gir deg et sterkt sosialt nettverk, gjør alt for å bygge deg selv og livet ditt opp slik at du kan være den beste forelder for barnet ditt både i nåtid og i fremtid, da er det også galt.
Da har du svekkede sjelsevner, var aldri glad i barnet ditt, du hadde katten å være mamma for, du liker best å være uten unger, det var for slitsomt for deg å være mamma, du klar deg mye bedre nå noe som beviser at barnevernet hadde rett i sin avgjørelse, osv. Så det er forbudt å takle ting også, det vil du bli straffet for.

Foreldreveiledningsprogrammer blir du også nektet å delta på, det er mange som sitter med en opplevelse av at alt skal gjøres for å forhindre at du viser at du er en god nok forelder eller at du skal ha positiv utvikling som forelder.. Det er også vond å oppleve. Hvis man virkeligtenker på barnas beste, så snur man hver stein på å hjelpe, både før og etter omsorgsovertagelse. Det er vondt å se falskheten i dette, og det er vondt å stå maktesløs og det er vondt at alle forsøk på å bekjempe denne dobbeltmoralen, blir brukt mot deg.

Bilderesultat for missing you is like waves tonight i'm drowning
Du bærer alltid med deg lyden av sovende pust, følelsen av en myk barnehånd i din hånd, stemmen, minner og opplevelser. Du bærer med deg selve båndet til barnet ditt, knyttet til hjertet ditt og sjelen din, knyttet til hver eneste celle i kroppen din, usynlig, men likevel så sterkt for dere begge.

Du har en evigvarerende smerte av en sjel som vris som en våt vaskeklut, av et hjerte som blir revet opp av skarpe klør, av en redsel som hele tiden omgir deg som en virvelvind, og ingen hører ropene dine om hjelp.

Du tenker hele tiden på barnet ditt; hvordan har han det nå, blir han tatt vare på, får han trøst og støtte, savner han meg, frykter han at jeg ikke elsker han, har han vondt, blir han hørt og trodd, får han komme hjem til meg og oppleve ekte kjærlighet igjen?

Alt i et sammensurium med egne følelser, lengsler og behov i tillegg. Båndet mellom mor og barn er en evigvarende sirkel. Man ER ikke hverandre, men tilknytningen mellom mor og barn er en flytende prosess som går til dypet av sjelen, følelsene er ikke avgrenset, det å dekke sitt barns behov er et grunnleggende behov i mammaen som overstyrer alt annet. Dette kjærlighetsbåndet, som gjør at det viktigste i en mors følelsesliv og behov, er å ivareta barnet sitt, er det som sikrer barns overlevelse.
Det er synd at foreldre får det brukt mot seg som egoisme, at de ikke ser barnet, og at de ikke klarer å skille barnets behov fra egne behov. Det er slettes ikke det det handler om når foreldre utrykker egne følelser ilag med beskrivelser og tanker om barnet. Følelser og behov som de har som følge av det sterke tilknytningsbåndet, det som knytter barn og forelder sammen følelsesmessig. som i bunn grunn gjør at tilknytningsbåndet fungerer slik det skal. Hadde ikke tilknytningsbåndet vært koblet som en evig påknapp til foreldres følelser og behov, hadde det ikke vært slik at barnet er hele livet til foreldrene og noe de opplever med hele seg, så hadde ikke båndet fungert så godt som det gjør. Biologisk sett sikrer dette båndet vår arts overlevelse, men det har også en dyp inngripen i foreldres og barns helse og utvikling.
Det er ogå en sorg å bli angrepet når en utrykker følelser og sorg, av barnevern og dommere. Det å bli kritisert for å ha ens personlige følelser og reaksjoner, som egentlig er naturlige.

Bilderesultat for not a day goes by that i don't look at your picture and smile or cry or both

Jeg er veldig spent på fasiten på hvordan man skal oppleve sorg, hvordan man skal beskrive seg og sine barn, nøyaktige ord som er korrekt å bruke, og hvordan den gramatiske oppbygningen skal være…. Den må jo finnes, siden det er så mange som ikke er god nok ifht den….? Det er bare å gi den ut så kan foreldre lære, ikke for å skjule feil ved å pugge og gjenta fasiten, men ved å integrere den og gjøre den til sin egen, og dermed være en god nok forelder… I tillegg så må jo andre eksperter enn kun barnevernet og dommerne vite om den, slik at det kan vurderes om det er realistisk eller om det bare er damned if you do, damned if you dont… Så, hvor er den? (Neida det er nok ingen fasit, alt foreldre sier og gjør kan og vil bli brukt mot en, og det er ingen mulighet til å unnslippe synsinger og tolkninger som “ekspertene” har kokt sammen når de lager sak, siden det ikke ligger skikkelige retningslinjer ute)

Så mye kunne vært unngått
med eget hjelpeapparat som var eksperter på denne typen traumer og atferds og samfunnsdynamikk.
lyd og bilde av all kontakt mellom foreldre og barnevernet.
lyd og bilde i nemd og rettsaler.
Samme typen oppfølging som tilbys mennesker med rusproblemer, blant annet institusjoner man kan bo på etter omsorgsovertagelse med god kursing ig videre hjelp, der også foreldre i samme situasjon utgjorde mesteparten av de ansatte
Kommunalt dekte gruppeordninger og aktiviteter for foreldre i kontakt med barnevernet

Foreldre som får dekt alle behov på Maslows pyramide har et bedre utgangspunkt for å være gode i foreldrerollen, enn de som sloss mot vindmøller, møter stengte dører og pålegges skyld og skam uansett hvor de snur seg. Så å gi et foreldrevern er alltid et pluss for barna. Det man kaller et foreldrevern i dag er et der man enten ikke gir hjelp i det hele tatt, eller gir dårlig hjelp, og så legges skylden på at det går galt på foreldre, og resultatet av dårlig eller ingen hjelp brukes som begrunnelse til å fortsette å ikke gi eller gi dårlig hjelp.. Finurlig det der med misbruk av årsak og effekt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s