Søknad tillitsperson til mor under samvær

SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA BARNEVERNTJENESTEN



Barnet eller barna søknaden gjelder.
Navn:    
Adresse:

Mor:
Navn:              

Adresse:

Tlf.nr.:
Mail:

Hvem bor barnet hos:
Barnet bor i fosterhjem
NN
ADR


Hvilke tiltak søkes det om:
Egen tillitsperson under samvær og at barnevernet dekker reiseutgifter til tillitspersonen.

Begrunnelse/bakgrunn for søknad:
Grunnet konfliktnivået mellom meg og fosterhjem/barneverntjenesten, ønsker jeg å ha med meg en egenvalgt tillitsperson på samværene. Dette vil hjelpe situasjonen både for NN og meg. Hvis jeg føler meg trygg vil samværene bli bedre, noe som vil komme NN og også meg til gode. Gode samvær vil også gjøre arbeidet med å få ned konfliktnivået lettere. Det er viktig å huske på at det å møte moren sin er en rett barnet har, ikke noe mor må gjøre seg fortjent til.

Nå er målet at jeg og NN skal få gode samvær, bli kjent med hverandre, og at han skal føle seg trygg så på meg som mulig utifra samværssituasjonen.


Mine ønsker for tillitsperson:

  1. NN. yrke. bosted.
  2. NN yrke. bosted.
  3. NN yrke. bosted.

Med vennlig hilsen
NN

Yrkesetisk råd: Mal for klage og for opphør av taushetsplikt

Yrkesetisk råd behandler både drøftings-/rådgivningssaker og klagesaker.

 

Alle som i møte barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere mener å ha opplevd eller opplever etisk problematisk praksis fra yrkesutøvernes side, kan fremme saker overfor Yrkesetisk råd. Dette gjelder også om yrkesutøveren ikke er medlem av FO.

 

En yrkesutøver kan fremme saker som gjelder kolleger eller overordnet inn for rådet om en har opplevd eller sett praksis som er etisk problematisk. Det kan også fremmes saker av mer prinsipiell karakter, eller en kan be om å få drøftet egne saker som forventes å bli etisk utfordrende.

 

Saker som gjelder kontorer, etater og ulike andre institusjoner kan også fremmes.

 

Yrkesetisk råd fastsetter selv prosedyrer for behandling av slike saker.

 

Klage sendes:             Fellesorganisasjonen, YER, Postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo eller til e-post yer@fo.no

 

 

Navn på den som klager:

 

Adresse:

 

Postnr/sted:

 

Telefonnummer:

 

E-postadresse:

 

Hvem klages det på?

 

 

Kort om hva klagen dreier seg om:

 

 

 

Konkret beskrivelse av situasjoner og hendelser du opplever som etisk problematisk oppførsel:

 

 

 

 

Hva ønsker du at Yrkesetisk råd skal uttale seg om:

 

 

 

Klagen bør ikke overskride tre sider.

 

Vi gjør oppmerksom på at du kan kontakte Yrkesetisk råd i form av telefon, e-post eller møte i Yrkesetisk råd.

 

 

Bilderesultat for feather line

Opphevelse av taushetsplikt

i forbindelse med behandling av sak i Yrkesetisk råd (YER).

 

 

 

 

Navn:___________________________________________________________

 

 

 

Adresse:________________________________________________________

 

 

 

 

Fødselsnummer (11 siffer):__________________________________________

 

 

Undertegnede gir herved Yrkesetisk råd i Fellesorganisasjonen fullmakt til å innhente alle de opplysninger som er nødvendig i forbindelse med min klage, og tillatelse til å sende alle opplysninger videre til den innklagede.

 

 

 

 

 

Sted/dato:______________________________________________________

 

 

 

 

 

Underskrift:_____________________________________________________

 

 

Yrkesetisk råd

Helsetilsynet: Rettigheter og klager i barnevernet

Helsetilsynet: Rettigheter og klager i barnevernet

Denne menyen gir oversikt over mulighetene for å klage på barnevernet og hvordan klager blir behandlet, dessuten beskrivelse av de rettighetene barn og ungdom har i institusjon. Barnevernet omfatter en statlig og kommunal del med kommunens barneverntjeneste, barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn

Eksempler på tiltak fra barnevernstjenesten

Råd og veiledning fra barneverntjenesten

Barneverntjenesten kan i stedet for eller i tillegg til å iverksette konkrete hjelpetiltak gi barn og foreldre råd og veiledning. Barneverntjenesten kan på denne måten bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet slik at foreldrene i størst mulig grad settes i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner, uten at det blir nødvendig å sette inn andre tiltak. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, men kan også ivaretas av andre faginstanser.

Besøkshjem og støttekontakt

Dette er tiltak som gjerne benyttes i familier med lite nettverk, som har dårlig økonomi eller der barna trenger flere opplevelser, og andre rollemodeller.

 

Frivillig plassering utenfor hjemmet

Barn kan bli plassert utenfor hjemmet frivillig, med tvang og akutt. Frivillig plassering kan være

  • plassering i fosterhjem.- både slektsfosterhjem eller kommunalt/statlig fosterhjem
  • plassering på barnevernsinstitusjon med avtale og samtykke fra foreldre og eventuelt ungdommen selv.
  • foreldre og barn kan også plasseres sammen på et familiesenter for foreldre og barn, etter samtykke fra foreldrene.ICDP- International Child Development Program

    ICDP er et veiledningsprogram som tilbys til foreldre i grupper og ledes av en veileder. Målet med ICDP er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle, og å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre.

     

 

Barnehage og SFO- skolefritidsordning

Det er ulike grunner til at barnehage og SFO benyttes som hjelpetiltak. Blant annet kan det være hjelp til å bedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende og å innarbeide struktur i hverdagen.

 

PMTO

Parent Management Training Oregon (PMTO) er et individuelt behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. PMTO tar utgangspunkt i at de sosiale omgivelsene i stor grad påvirker barnets tilpasning. Målet er å forandre barnets atferd gjennom nye familierutiner og handlinger.

Foreldrene får tilbud om opplæring slik at de blir i stand til å snu barnets negative utvikling. Foreldrene lærer at det er viktig å gi barnet ros og oppmuntring, samtidig som de får hjelp til å stille tydelige og realistiske krav og grenser for barnet. PMTO brukes også i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner.

Les mer om PMTO og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

Multisystemisk terapi (MST)

Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier som har ungdom med alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i familie og hjem tar MST sikte på å bedre ungdommens oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Terapeuten møter familien hjemme og foreldrene kan komme i kontakt med teamet 24 timer i døgnet.

Behandlingen skreddersys til den enkelte familie. Ungdom som er aktuelle for MST er gutter og jenter mellom 12 og 18 år. De har venner som har uheldig innflytelse på dem, de har problemer på skolen, de skulker, de ruser seg og er ofte aggressive. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.

Les mer om MST og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

Funksjonell familieterapi (FFT)

Funksjonell familieterapi (FFT) er et behandlingstilbud for ungdom med atferdsproblemer og deres familier. Målgruppen er ungdom mellom 11 og 18 år som viser antisosial atferd som vold og kriminalitet eller er i risiko for å utvikle dette.

I FFT settes ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Terapeuten møter hele familien på kontoret eller hjemme hos familien.

Les mer om FFT og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC)

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) retter seg mot ungdom i alderen 14 til 18 år med alvorlige atferdsvansker, og som har behov for institusjonsopphold før de kan ha nytte av hjemmebaserte tiltak.

Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.

Les mer om ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

TIBIR- Tidlig innsats for barn i risiko

TIBIR-foreldregruppe ligner på metoden PMTO, men er tilpasset grupper av foreldre. Tiltaket retter seg mot foreldre til barn i alderen 4-12 år som har eller er i risiko for å utvikle atferdsproblemer. Siktemålet er å endre barns atferd gjennom foreldrenes deltagelse i foreldretrening. Ved å lære foreldrene ulike ferdigheter, samt endre samspillet mellom foreldre og barn er hovedformålet med dette tiltaket å stoppe, redusere eller forebygge atferdsvansker hos barn.

Les mer om TIBIR og ulike metoder for behandling av at

 

 

 

DUÅ- De utrolige årene- Webster Stratton

De utrolige årene er et program for foreldre til barn med atferdsproblemer i alderen 3-12 år. Programmet skal styrke omsorgspersonenes kompetanse i å forebygge og behandle atferdsproblemene til barna. Formålet er å redusere atferdsproblemene, i tillegg til å styrke barnets sosiale kompetanse og følelsesmessige reaksjoner.

Les mer om DUÅ og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

ferdsvansker

 

 

 

ART- Aggression Replacement Training

ART- Aggression Replacement Training er et manualbasert program som retter seg mot barn og unge i alderen 4 til 20 år som har alvorlige atferdsvansker eller som er i risiko for utvikling av slike vansker. Formålet med intervensjonen er å øke barns sosiale kompetanse for dermed å redusere atferdsvansker.  ART tilbys i grupper bestående av 4-8 barn.

Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.

Les mer om ART og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

Marte Meo

Marte Meo- metoden er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

Metoden kan brukes ved veiledning av samspill fra spedbarnsalder.

Les mer om metoden på Martemeo.no

 

 

 

 

 

 

Veiledning til søknad om hjelpetiltak fra bvt ( Hentet fra en kommuneside)

VEILEDNING TIL SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA
BARNEVERNTJENESTEN.

Her følger informasjon og veiledning til hvordan foreldre kan gå fram for å unngå unødig tidsbruk og møtevirksomhet i forbindelse med en søknad til barneverntjenesten.

DETTE BØR SØKNADEN INNEHOLDE
Generell informasjon:
• Navn og personnummer på barn og foreldre
• Bosted
• Aktuelle telefonnummer
• Hvem barnet bor hos
• Andre aktuelle familieforhold for eksempel søsken

Hva det søkes om:

Eksempel på tiltak:
• Støttekontakt
• Besøkshjem/avlastning
• Aktivitetsgruppe for barn i alderen 10 – 16 år
• Råd og veiledning til foreldre
• Foreldre veiledningsprogram for barn og ungdom
– MST – mulitisystemisk terapi (for ungdom med store atferdsproblemer)
– PMT – parent management training (for barn med store atferdsproblemer)
– PMTO
– De Utrolige Årene
– Marte Meo
– Circle of security (COS)
•Samtaleserie med ungdom som er i ferd med, eller har utviklet rus eller kriminell
atferd. (Obs her kan Blå Kors være et godt støtteapparat!)
• Andre tiltak foreldrene mener vil være til hjelp for barnet, ungdommen eller
familien

Begrunnelse for søknaden bør inneholde følgende:
• Bakgrunn for hvorfor søke om hjelpetiltak
• Beskrivelse av barnet
• Problembeskrivelse (Omfang og varighet)
• Sosial fungering (Hvordan funger barnet/ungdommen sammen med jevnaldrende)
• Fungering på skolen/barnehage
• Ressurser i familie og nettverk (Er det familie/venner som kan hjelpe? Evnt. hvem
og med hva)
• Helsemessige forhold (sykdommer, funksjonshemninger etc.)

Informasjon fra andre instanser:
For å unngå unødig tidsbruk er det en fordel om søknaden har vedlagt dokumentasjon eller rapporter fra andre instanser, for eksempel PPT, skole, barnehage, sykehus eller lignende.
Dette for å gi et bedre grunnlag for å behandle søknaden. Dersom slik informasjon
foreligger, men ikke legges ved søknaden kan barneverntjenesten innhente disse, dersom det gis samtykke til dette.

En forutsening for å
motta hjelp fra barneverntjenesten er at det foreligger forhold i familien eller hos barnet
som kommer inn under barnevernlovens område.

VIKTIG:
En søknad til barneverntjenesten blir i juridisk forstand vurdert som en melding.
Dersom søknaden blir avslått blir meldningen henlagt. Farmkommer det opplysninger i
søknaden som tilsier at barneverntjenesten er pliktig til å vurdere denne nærmere, blir
den registrer som en undersøkelsessak etter Lov om barneverntjenester § 4-3. Denne undersøkelsen blir ikke gjort mer omfattende enn formålet tilsier og
kan i praksis utelates dersom søknaden er utfyllende og nødvendig informasjon fra
andre etater er vedlagt. Søknaden vil da kunne vurderes som undersøkelse og saken
sendes direkte til Seksjon hjelptiltak.

Søknaden sendes til barneverntjenesten i din kommune

Søknad om hjelpetiltak fra barneverntjenesten

SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA BARNEVERNTJENESTEN
Det bes om at søknaden vil bli vurdert etter lov om barneverntjenester etter gjeldende tidsfrister og forpliktelser (se vedlagt lovtekst).

Barnet eller barna søknaden gjelder.
Navn:………………………………………………….……….. Personnr.:…………….…
Navn:…………………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:………………………………………………………………………………………
Navn på skole/barnehage:…………………………………………………………………….
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Foreldre:
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………
Søsken: ……………. Alder …………. Bor disse i hjemmet?…………………….

Hvem bor barnet hos:
Mor
Far
Begge
Andre
Opplysninger om eventuelt andre:
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………

Har familien hatt kontakt med barneverntjenesten tidligere:
Ja
Nei

Er barnet henvist til eller har familien kontakt med følgende instanser:

PPT

 

Somatisk sykehus

 

Barne/ungdomspsyk.

 

PUT

 

Rusvern

 

Andre…………………………………………………………………………………………
Hvilke tiltak søkes det om……………………………………………………………………
Eventuelle vedlegg: ………………………………………………………………………….
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………

Begrunnelse/bakgrunn for søknad:
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
Dersom du trenger mer plass, bruk eget ark.

STED, den………………… ……………………..………………………………
Sign.