Søknad tillitsperson til mor under samvær

SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA BARNEVERNTJENESTEN



Barnet eller barna søknaden gjelder.
Navn:    
Adresse:

Mor:
Navn:              

Adresse:

Tlf.nr.:
Mail:

Hvem bor barnet hos:
Barnet bor i fosterhjem
NN
ADR


Hvilke tiltak søkes det om:
Egen tillitsperson under samvær og at barnevernet dekker reiseutgifter til tillitspersonen.

Begrunnelse/bakgrunn for søknad:
Grunnet konfliktnivået mellom meg og fosterhjem/barneverntjenesten, ønsker jeg å ha med meg en egenvalgt tillitsperson på samværene. Dette vil hjelpe situasjonen både for NN og meg. Hvis jeg føler meg trygg vil samværene bli bedre, noe som vil komme NN og også meg til gode. Gode samvær vil også gjøre arbeidet med å få ned konfliktnivået lettere. Det er viktig å huske på at det å møte moren sin er en rett barnet har, ikke noe mor må gjøre seg fortjent til.

Nå er målet at jeg og NN skal få gode samvær, bli kjent med hverandre, og at han skal føle seg trygg så på meg som mulig utifra samværssituasjonen.


Mine ønsker for tillitsperson:

  1. NN. yrke. bosted.
  2. NN yrke. bosted.
  3. NN yrke. bosted.

Med vennlig hilsen
NN

Yrkesetisk råd: Mal for klage og for opphør av taushetsplikt

Yrkesetisk råd behandler både drøftings-/rådgivningssaker og klagesaker.

 

Alle som i møte barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere mener å ha opplevd eller opplever etisk problematisk praksis fra yrkesutøvernes side, kan fremme saker overfor Yrkesetisk råd. Dette gjelder også om yrkesutøveren ikke er medlem av FO.

 

En yrkesutøver kan fremme saker som gjelder kolleger eller overordnet inn for rådet om en har opplevd eller sett praksis som er etisk problematisk. Det kan også fremmes saker av mer prinsipiell karakter, eller en kan be om å få drøftet egne saker som forventes å bli etisk utfordrende.

 

Saker som gjelder kontorer, etater og ulike andre institusjoner kan også fremmes.

 

Yrkesetisk råd fastsetter selv prosedyrer for behandling av slike saker.

 

Klage sendes:             Fellesorganisasjonen, YER, Postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo eller til e-post yer@fo.no

 

 

Navn på den som klager:

 

Adresse:

 

Postnr/sted:

 

Telefonnummer:

 

E-postadresse:

 

Hvem klages det på?

 

 

Kort om hva klagen dreier seg om:

 

 

 

Konkret beskrivelse av situasjoner og hendelser du opplever som etisk problematisk oppførsel:

 

 

 

 

Hva ønsker du at Yrkesetisk råd skal uttale seg om:

 

 

 

Klagen bør ikke overskride tre sider.

 

Vi gjør oppmerksom på at du kan kontakte Yrkesetisk råd i form av telefon, e-post eller møte i Yrkesetisk råd.

 

 

Bilderesultat for feather line

Opphevelse av taushetsplikt

i forbindelse med behandling av sak i Yrkesetisk råd (YER).

 

 

 

 

Navn:___________________________________________________________

 

 

 

Adresse:________________________________________________________

 

 

 

 

Fødselsnummer (11 siffer):__________________________________________

 

 

Undertegnede gir herved Yrkesetisk råd i Fellesorganisasjonen fullmakt til å innhente alle de opplysninger som er nødvendig i forbindelse med min klage, og tillatelse til å sende alle opplysninger videre til den innklagede.

 

 

 

 

 

Sted/dato:______________________________________________________

 

 

 

 

 

Underskrift:_____________________________________________________

 

 

Yrkesetisk råd

Helsetilsynet: Rettigheter og klager i barnevernet

Helsetilsynet: Rettigheter og klager i barnevernet

Denne menyen gir oversikt over mulighetene for å klage på barnevernet og hvordan klager blir behandlet, dessuten beskrivelse av de rettighetene barn og ungdom har i institusjon. Barnevernet omfatter en statlig og kommunal del med kommunens barneverntjeneste, barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn

Eksempler på tiltak fra barnevernstjenesten

Råd og veiledning fra barneverntjenesten

Barneverntjenesten kan i stedet for eller i tillegg til å iverksette konkrete hjelpetiltak gi barn og foreldre råd og veiledning. Barneverntjenesten kan på denne måten bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet slik at foreldrene i størst mulig grad settes i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner, uten at det blir nødvendig å sette inn andre tiltak. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, men kan også ivaretas av andre faginstanser.

Besøkshjem og støttekontakt

Dette er tiltak som gjerne benyttes i familier med lite nettverk, som har dårlig økonomi eller der barna trenger flere opplevelser, og andre rollemodeller.

 

Frivillig plassering utenfor hjemmet

Barn kan bli plassert utenfor hjemmet frivillig, med tvang og akutt. Frivillig plassering kan være

  • plassering i fosterhjem.- både slektsfosterhjem eller kommunalt/statlig fosterhjem
  • plassering på barnevernsinstitusjon med avtale og samtykke fra foreldre og eventuelt ungdommen selv.
  • foreldre og barn kan også plasseres sammen på et familiesenter for foreldre og barn, etter samtykke fra foreldrene.ICDP- International Child Development Program

    ICDP er et veiledningsprogram som tilbys til foreldre i grupper og ledes av en veileder. Målet med ICDP er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle, og å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre.

     

 

Barnehage og SFO- skolefritidsordning

Det er ulike grunner til at barnehage og SFO benyttes som hjelpetiltak. Blant annet kan det være hjelp til å bedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende og å innarbeide struktur i hverdagen.

 

PMTO

Parent Management Training Oregon (PMTO) er et individuelt behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. PMTO tar utgangspunkt i at de sosiale omgivelsene i stor grad påvirker barnets tilpasning. Målet er å forandre barnets atferd gjennom nye familierutiner og handlinger.

Foreldrene får tilbud om opplæring slik at de blir i stand til å snu barnets negative utvikling. Foreldrene lærer at det er viktig å gi barnet ros og oppmuntring, samtidig som de får hjelp til å stille tydelige og realistiske krav og grenser for barnet. PMTO brukes også i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner.

Les mer om PMTO og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

Multisystemisk terapi (MST)

Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier som har ungdom med alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i familie og hjem tar MST sikte på å bedre ungdommens oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Terapeuten møter familien hjemme og foreldrene kan komme i kontakt med teamet 24 timer i døgnet.

Behandlingen skreddersys til den enkelte familie. Ungdom som er aktuelle for MST er gutter og jenter mellom 12 og 18 år. De har venner som har uheldig innflytelse på dem, de har problemer på skolen, de skulker, de ruser seg og er ofte aggressive. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.

Les mer om MST og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

Funksjonell familieterapi (FFT)

Funksjonell familieterapi (FFT) er et behandlingstilbud for ungdom med atferdsproblemer og deres familier. Målgruppen er ungdom mellom 11 og 18 år som viser antisosial atferd som vold og kriminalitet eller er i risiko for å utvikle dette.

I FFT settes ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Terapeuten møter hele familien på kontoret eller hjemme hos familien.

Les mer om FFT og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC)

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) retter seg mot ungdom i alderen 14 til 18 år med alvorlige atferdsvansker, og som har behov for institusjonsopphold før de kan ha nytte av hjemmebaserte tiltak.

Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.

Les mer om ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

TIBIR- Tidlig innsats for barn i risiko

TIBIR-foreldregruppe ligner på metoden PMTO, men er tilpasset grupper av foreldre. Tiltaket retter seg mot foreldre til barn i alderen 4-12 år som har eller er i risiko for å utvikle atferdsproblemer. Siktemålet er å endre barns atferd gjennom foreldrenes deltagelse i foreldretrening. Ved å lære foreldrene ulike ferdigheter, samt endre samspillet mellom foreldre og barn er hovedformålet med dette tiltaket å stoppe, redusere eller forebygge atferdsvansker hos barn.

Les mer om TIBIR og ulike metoder for behandling av at

 

 

 

DUÅ- De utrolige årene- Webster Stratton

De utrolige årene er et program for foreldre til barn med atferdsproblemer i alderen 3-12 år. Programmet skal styrke omsorgspersonenes kompetanse i å forebygge og behandle atferdsproblemene til barna. Formålet er å redusere atferdsproblemene, i tillegg til å styrke barnets sosiale kompetanse og følelsesmessige reaksjoner.

Les mer om DUÅ og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

ferdsvansker

 

 

 

ART- Aggression Replacement Training

ART- Aggression Replacement Training er et manualbasert program som retter seg mot barn og unge i alderen 4 til 20 år som har alvorlige atferdsvansker eller som er i risiko for utvikling av slike vansker. Formålet med intervensjonen er å øke barns sosiale kompetanse for dermed å redusere atferdsvansker.  ART tilbys i grupper bestående av 4-8 barn.

Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.

Les mer om ART og ulike metoder for behandling av atferdsvansker

 

 

 

 

Marte Meo

Marte Meo- metoden er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

Metoden kan brukes ved veiledning av samspill fra spedbarnsalder.

Les mer om metoden på Martemeo.no

 

 

 

 

 

 

Veiledning til søknad om hjelpetiltak fra bvt ( Hentet fra en kommuneside)

VEILEDNING TIL SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA
BARNEVERNTJENESTEN.

Her følger informasjon og veiledning til hvordan foreldre kan gå fram for å unngå unødig tidsbruk og møtevirksomhet i forbindelse med en søknad til barneverntjenesten.

DETTE BØR SØKNADEN INNEHOLDE
Generell informasjon:
• Navn og personnummer på barn og foreldre
• Bosted
• Aktuelle telefonnummer
• Hvem barnet bor hos
• Andre aktuelle familieforhold for eksempel søsken

Hva det søkes om:

Eksempel på tiltak:
• Støttekontakt
• Besøkshjem/avlastning
• Aktivitetsgruppe for barn i alderen 10 – 16 år
• Råd og veiledning til foreldre
• Foreldre veiledningsprogram for barn og ungdom
– MST – mulitisystemisk terapi (for ungdom med store atferdsproblemer)
– PMT – parent management training (for barn med store atferdsproblemer)
– PMTO
– De Utrolige Årene
– Marte Meo
– Circle of security (COS)
•Samtaleserie med ungdom som er i ferd med, eller har utviklet rus eller kriminell
atferd. (Obs her kan Blå Kors være et godt støtteapparat!)
• Andre tiltak foreldrene mener vil være til hjelp for barnet, ungdommen eller
familien

Begrunnelse for søknaden bør inneholde følgende:
• Bakgrunn for hvorfor søke om hjelpetiltak
• Beskrivelse av barnet
• Problembeskrivelse (Omfang og varighet)
• Sosial fungering (Hvordan funger barnet/ungdommen sammen med jevnaldrende)
• Fungering på skolen/barnehage
• Ressurser i familie og nettverk (Er det familie/venner som kan hjelpe? Evnt. hvem
og med hva)
• Helsemessige forhold (sykdommer, funksjonshemninger etc.)

Informasjon fra andre instanser:
For å unngå unødig tidsbruk er det en fordel om søknaden har vedlagt dokumentasjon eller rapporter fra andre instanser, for eksempel PPT, skole, barnehage, sykehus eller lignende.
Dette for å gi et bedre grunnlag for å behandle søknaden. Dersom slik informasjon
foreligger, men ikke legges ved søknaden kan barneverntjenesten innhente disse, dersom det gis samtykke til dette.

En forutsening for å
motta hjelp fra barneverntjenesten er at det foreligger forhold i familien eller hos barnet
som kommer inn under barnevernlovens område.

VIKTIG:
En søknad til barneverntjenesten blir i juridisk forstand vurdert som en melding.
Dersom søknaden blir avslått blir meldningen henlagt. Farmkommer det opplysninger i
søknaden som tilsier at barneverntjenesten er pliktig til å vurdere denne nærmere, blir
den registrer som en undersøkelsessak etter Lov om barneverntjenester § 4-3. Denne undersøkelsen blir ikke gjort mer omfattende enn formålet tilsier og
kan i praksis utelates dersom søknaden er utfyllende og nødvendig informasjon fra
andre etater er vedlagt. Søknaden vil da kunne vurderes som undersøkelse og saken
sendes direkte til Seksjon hjelptiltak.

Søknaden sendes til barneverntjenesten i din kommune

Søknad om hjelpetiltak fra barneverntjenesten

SØKNAD OM HJELPETILTAK FRA BARNEVERNTJENESTEN
Det bes om at søknaden vil bli vurdert etter lov om barneverntjenester etter gjeldende tidsfrister og forpliktelser (se vedlagt lovtekst).

Barnet eller barna søknaden gjelder.
Navn:………………………………………………….……….. Personnr.:…………….…
Navn:…………………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:………………………………………………………………………………………
Navn på skole/barnehage:…………………………………………………………………….
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Foreldre:
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………
Søsken: ……………. Alder …………. Bor disse i hjemmet?…………………….

Hvem bor barnet hos:
Mor
Far
Begge
Andre
Opplysninger om eventuelt andre:
Navn:……………………………………………………… Personnr.:……………….
Adresse:…………………………………………………… Tlf.nr.: ….………………

Har familien hatt kontakt med barneverntjenesten tidligere:
Ja
Nei

Er barnet henvist til eller har familien kontakt med følgende instanser:

PPT

 

Somatisk sykehus

 

Barne/ungdomspsyk.

 

PUT

 

Rusvern

 

Andre…………………………………………………………………………………………
Hvilke tiltak søkes det om……………………………………………………………………
Eventuelle vedlegg: ………………………………………………………………………….
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………

Begrunnelse/bakgrunn for søknad:
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
Dersom du trenger mer plass, bruk eget ark.

STED, den………………… ……………………..………………………………
Sign.

 

 

Den forbudte sorgen

Bilderesultat for your voice it just feels like home

Du bærer på en stille sorg. Sorgen over barnet som lever, men som er borte fra din hverdag og dere går glipp av livet dere var ment å leve sammen. Sorgen over barnet som har mistet ikke bare det kjæreste det har, foreldre, søsken, besteforeldre, kjæledyr og venner, men også alt annet som er trygt og kjært. Sorgen over barnet du har sett forandre seg og bli traumatisert etter omsorgsovertagelsen, men som du blir nekte å gi trøst og kjærlighet, som du nektes å gi omsorg og bygge opp igjen, og du blir også tillagt skyld av skader som er kommet etter omsorgsovertagelsen.

Kanskje du også bærer en sorg over å ha opplevd at venner og samfunnet rundt deg har sviktet det som betyr mest for deg, barnet ditt, og at ingen stilte opp og hjalp deg å beskytte familien din mot grove feil og usannheter. Istede møtte dere bygdedyret på sitt verste.
Du føler kanskje et tap av egenverdi og sorg over å ikke bli trodd. Man er så hjelpeløs når det er ord mot ord, og ordentlig bevisføring ikke er lov. Når du føler at onde mennesker kan fabrikkere hva dem vil for å skade familien din. Og det finnes ingen sikkerhetsorganer som undersøker om det skrevne ord i rapporter og referater faktisk medfører sannhet, eller om det som sies av fagpersonene i retten er sannhet. Hverken fylkesmannen eller barnesakkyndig kommisjon kontakter menneskene det gjelder og spør om det som står er sant eller korrekt gjengitt. Fylkesmannen kaller løgner og overgrep for “dårlig oppførsel” og sier det er rådmannens ansvar. Gjett hvor habil rådmannen er…. Og får du takrådmannen, så vil han sende deg tilbake til fylkesmannen og så er runddansen i gang helt til du bare må gi opp..

De gangene du kan motbevise usannheter i retten, så har du en opplevelse av at de som har produsert usannhetene ikke blir stilt til ansvar, og du som forelder blir gjerne straffet uansett med fratakelse av barn eller samværsomfang, og videre står barnevernet fritt til å bevisst sabotere videre samvær. Om en mener dette aldri skjer, hvorfor frykter man et endret system som lukker muligheten til å lyve og å gjøre skade?

Det er et stort tap og en sorg å være fanget i et lukket system som beskytter seg og sine, mens barnet og du ikke har en sjanse. Det oppleves som å være kastet til ulvene. Og alle benekter at overgrep skjer, mens de samtidig jobber knallhardt for å forhindre et tryggere og mer barneogfamilefokusert rettsystem.

Det er en sorg å ikke få sørge dypt og uhemmet over barnet du har mistet, livet, årene og fremtiden du har mistet, og selvverdien du har mistet i et rettsystem som dømte deg på forhånd og mistrodde alt du sa.

Viser du sorgen din, så viser det at du ikke har kontroll over følelsene sine, at du er deprimert, at du er syk, at du har personlighetsforstyrrelser, at du hadde lett for rollereversering, at barnet var den voksne og du barnet, at barnet måtte trøste deg og ta vare på deg, at du liker å være i en offerrolle osv osv osv. Så det må du for all del unngå. Sorgen er forbudt for foreldre som har mistet barn i en omsorgsovertagelse, det er ikke regnet som naturlig slik andre menneskers sorg er. Eller om du har en tøff og nådeløs ventesorg og frykter det kommer til å skje. Det straffer seg å vise sorg.

Kjører du derimot på for å gjøre det beste ut av alt, kjemper for barnet ditt, tar frem smilet og livsgleden, f.eks flytter så nært en skole at du kan ta utdannelse eller jobb, viser hvor sterk du er, får en hobby som gir deg et sterkt sosialt nettverk, gjør alt for å bygge deg selv og livet ditt opp slik at du kan være den beste forelder for barnet ditt både i nåtid og i fremtid, da er det også galt.
Da har du svekkede sjelsevner, var aldri glad i barnet ditt, du hadde katten å være mamma for, du liker best å være uten unger, det var for slitsomt for deg å være mamma, du klar deg mye bedre nå noe som beviser at barnevernet hadde rett i sin avgjørelse, osv. Så det er forbudt å takle ting også, det vil du bli straffet for.

Foreldreveiledningsprogrammer blir du også nektet å delta på, det er mange som sitter med en opplevelse av at alt skal gjøres for å forhindre at du viser at du er en god nok forelder eller at du skal ha positiv utvikling som forelder.. Det er også vond å oppleve. Hvis man virkeligtenker på barnas beste, så snur man hver stein på å hjelpe, både før og etter omsorgsovertagelse. Det er vondt å se falskheten i dette, og det er vondt å stå maktesløs og det er vondt at alle forsøk på å bekjempe denne dobbeltmoralen, blir brukt mot deg.

Bilderesultat for missing you is like waves tonight i'm drowning
Du bærer alltid med deg lyden av sovende pust, følelsen av en myk barnehånd i din hånd, stemmen, minner og opplevelser. Du bærer med deg selve båndet til barnet ditt, knyttet til hjertet ditt og sjelen din, knyttet til hver eneste celle i kroppen din, usynlig, men likevel så sterkt for dere begge.

Du har en evigvarerende smerte av en sjel som vris som en våt vaskeklut, av et hjerte som blir revet opp av skarpe klør, av en redsel som hele tiden omgir deg som en virvelvind, og ingen hører ropene dine om hjelp.

Du tenker hele tiden på barnet ditt; hvordan har han det nå, blir han tatt vare på, får han trøst og støtte, savner han meg, frykter han at jeg ikke elsker han, har han vondt, blir han hørt og trodd, får han komme hjem til meg og oppleve ekte kjærlighet igjen?

Alt i et sammensurium med egne følelser, lengsler og behov i tillegg. Båndet mellom mor og barn er en evigvarende sirkel. Man ER ikke hverandre, men tilknytningen mellom mor og barn er en flytende prosess som går til dypet av sjelen, følelsene er ikke avgrenset, det å dekke sitt barns behov er et grunnleggende behov i mammaen som overstyrer alt annet. Dette kjærlighetsbåndet, som gjør at det viktigste i en mors følelsesliv og behov, er å ivareta barnet sitt, er det som sikrer barns overlevelse.
Det er synd at foreldre får det brukt mot seg som egoisme, at de ikke ser barnet, og at de ikke klarer å skille barnets behov fra egne behov. Det er slettes ikke det det handler om når foreldre utrykker egne følelser ilag med beskrivelser og tanker om barnet. Følelser og behov som de har som følge av det sterke tilknytningsbåndet, det som knytter barn og forelder sammen følelsesmessig. som i bunn grunn gjør at tilknytningsbåndet fungerer slik det skal. Hadde ikke tilknytningsbåndet vært koblet som en evig påknapp til foreldres følelser og behov, hadde det ikke vært slik at barnet er hele livet til foreldrene og noe de opplever med hele seg, så hadde ikke båndet fungert så godt som det gjør. Biologisk sett sikrer dette båndet vår arts overlevelse, men det har også en dyp inngripen i foreldres og barns helse og utvikling.
Det er ogå en sorg å bli angrepet når en utrykker følelser og sorg, av barnevern og dommere. Det å bli kritisert for å ha ens personlige følelser og reaksjoner, som egentlig er naturlige.

Bilderesultat for not a day goes by that i don't look at your picture and smile or cry or both

Jeg er veldig spent på fasiten på hvordan man skal oppleve sorg, hvordan man skal beskrive seg og sine barn, nøyaktige ord som er korrekt å bruke, og hvordan den gramatiske oppbygningen skal være…. Den må jo finnes, siden det er så mange som ikke er god nok ifht den….? Det er bare å gi den ut så kan foreldre lære, ikke for å skjule feil ved å pugge og gjenta fasiten, men ved å integrere den og gjøre den til sin egen, og dermed være en god nok forelder… I tillegg så må jo andre eksperter enn kun barnevernet og dommerne vite om den, slik at det kan vurderes om det er realistisk eller om det bare er damned if you do, damned if you dont… Så, hvor er den? (Neida det er nok ingen fasit, alt foreldre sier og gjør kan og vil bli brukt mot en, og det er ingen mulighet til å unnslippe synsinger og tolkninger som “ekspertene” har kokt sammen når de lager sak, siden det ikke ligger skikkelige retningslinjer ute)

Så mye kunne vært unngått
med eget hjelpeapparat som var eksperter på denne typen traumer og atferds og samfunnsdynamikk.
lyd og bilde av all kontakt mellom foreldre og barnevernet.
lyd og bilde i nemd og rettsaler.
Samme typen oppfølging som tilbys mennesker med rusproblemer, blant annet institusjoner man kan bo på etter omsorgsovertagelse med god kursing ig videre hjelp, der også foreldre i samme situasjon utgjorde mesteparten av de ansatte
Kommunalt dekte gruppeordninger og aktiviteter for foreldre i kontakt med barnevernet

Foreldre som får dekt alle behov på Maslows pyramide har et bedre utgangspunkt for å være gode i foreldrerollen, enn de som sloss mot vindmøller, møter stengte dører og pålegges skyld og skam uansett hvor de snur seg. Så å gi et foreldrevern er alltid et pluss for barna. Det man kaller et foreldrevern i dag er et der man enten ikke gir hjelp i det hele tatt, eller gir dårlig hjelp, og så legges skylden på at det går galt på foreldre, og resultatet av dårlig eller ingen hjelp brukes som begrunnelse til å fortsette å ikke gi eller gi dårlig hjelp.. Finurlig det der med misbruk av årsak og effekt…

Konkrete forslag til forbedringer i BV-systemet

Alle barn, uansett alder, må ha rett til egen advokat, gratis.
Denne retten må være gjeldende fra en undersøkelsessak opprettes.

Det må lages felles maler for alle kommuner, slik at ingen barnevernspedagoger skal gå utenfor sitt kompetansefelt og dikte opp lange utredningsrapporter med påstander som kun er opp til en psykolog å bedømme.
Dette gjelder undersøkelser, referater, samværsreferater mm.
Noen kommuner bruker slike maler, og det gir likhet for alle,  korrekt fokus, og er med å forhindrer overgrep fra tilsynspersonen.

All kontakt mellom foreldre og bvt må tas opp med lyd, og helst også bilde, rettet mot barnevernspedagogen, slik at verbalt og nonverbalt språk fanges opp.

Det må i alle kommuner gis et helårlig tilbud med rullerende foreldreveiledningsprogrammer. Her kan mennesker i alle aldre, barnløse, foreldre og foreldre med barn i fosterhjem møtes i grupper, som går igjennom alle foreldreveiledningsprogrammene. Programmene må tilpasses til å gi optimalt utbytte i grupper. (Mye bruk av opplæringsvideo  f.eks) I tillegg til kritikken av programmene slik at foreldrene og veilederne også har fokus på at programmene ikke er en 100% fasit. Mange rapporterer at blant annet mødrehjem har en fanatisk og sektlignende overbevisning om foreldreveiledningsprogrammene, og dette må unngås.

Det må også gis tilbud om tilpassede programmer allerede under svangerskap, som innehar elementer fra alle veiledningsprogrammene. Slik vil foreldrene kunne profittere på kunnskapen nå, før ammetåke, for lite søvn, før tidsklemma osv. Før det tas et akuttvedtak på sykehuset fordi bvt ikke har tillit til at foreldrene er skikkede fordi de ikke kunne gi dem tiltak fordi barnet ikke enda var en selvstendig person..

De samme tilpassede programmene burde tilbys av helsesøstre i kommunen gjennom hele året, åpent for alle i grupper. Både ungdommer og voksne kan få en større forståelse av seg selv i nårtid og fortid og som et sosialt vesen, noe som også kan være forebyggende og helsefremmende.

Det må bli en lavere terskel for å gi økonomisk støtte. Til husleie, mat, barnehage, strøm, internett, utdanning. Omså i form av kuponger, men da må systemet forbedres kontra slik det er i dag. Familier må selv kunne velge butikk de vil handle fra og ha en bredere innkjøpsbredde.

For familier som sliter vil det at kommunen dekker matkasser til middager 7 dager i uken være en kjempehjelp. F.eks Adams Matkasse, Sunn & lett eller Godt levert,  Roedekassen.

Foreldre som møter bv alene eller i grupper må hele tiden ha tilgang til å kunne evaluere barnevernspedagogen og tiltaket på internett. Dette vil også kunne avdekke mennesker som aldri skulle hatt en stilling som barnevernspedagog, noe som vil være en trygghet for både familier og kommunen..

Husmorvikarer som kan hjelpe til med matlaging og renhold.
Det å få hjelp slik at en klarer å holde det rent og ryddig i hjemmet sitt, vil gjøre at foreldre føler mestring. Det blir trivelige og sunnere for alle som bor der. Dersom ting er kaotisk inni en, vil et ryddig og rent hjem gjøre det mindre kaotisk inne i en og omvendt. Dersom foreldre også blir sliten av å forsøke å holde det ryddig, og blir kaotisk på innsiden pga rot, vil dette gjøre det vanskelig for hjernen deres å profittere på tiltak. Det spares tid og frustrasjon fordi en vet hvor alt er.
Og i tillegg ha en kompetanse/fagutdannelse slik at de kan være en støtteperson for foreldre. Alle trenger noen å snakke med om det som er vondt, og det å ha en voksen å snakke med, vil nok antageligvis være veldig forebyggende mot rollereversering. Det vil være viktig at husmorvikaren er uavhengig av kommunnen og barnevernet.
Det å gjøre en aktivitet sammen med noen, en felles tredje, er en god metode for at både barn og voksne skal kunne tømme det de har på hjertet. Det er viktig at den informasjonen som fremkommer blir behandlet med respekt og taushetsplikt og uten fortolkninger. Alle har opplysningsplikt til barnevernet, men det gjelder kun det som bekymrer en om et barns helse og oppvekst, ikke detaljnivåer  og synsinger om foreldres tanker, følelser og utsagn om deres fortid, nåtid og helse.

Det må bli mye mer tverrfaglig samarbeid, helt fra starten av.  Med konkrete avtaler og oppgavefordeling. I veldig mange saker det går bra, så er det andre enn barnevernet som er inne og gir de rette tiltak.
Dette innebærer at det må bli lett for foreldre. Det må ikke være lang reisevei, det må være gode planer, påminnelser via sms og mail og en tilrettelegging som er veldig foreldrevernsfokusert. Altså at ting skal være enkelt og greit å gjennomføre og ikke medføre en ekstra belastning.

Tverrfaglig samarbeid mellom bhg, skole, bv, hs, psykolog, blå kors, røde kors, erfaringskonsulenter, nav

Det må opprettes egne stillinger for NAVhjelp. I dag er det mange som får feilinformasjon på NAV, og stillinger med mennesker som jobber med menneskers rett til en god økonomi vil forhindre mange psykiske nedturer, og opprettholde tilliten til kommunes ansatte.

Det må lages bøker i alle kommuner. Bøker som inneholder alle kommunens hjelpetiltak og muligheter. Det må være bilder, gode beskrivelser. Kart. Kanskje tilogmed mulighet til å komme i kontakt med frivillige foreldre som har mottat/mottar tiltaket.
Man kan ikke spørre et menneske «Hva trenger du hjelp til?» Det har de færreste muligheter til å svare på. Man må først lage gode rammer, og så kan foreldre velge innenfor de rammene som er gitt.
(Dette kjenner man igjen med et lite barn også. Dersom et barn aldri har vært på bærtur, så vil ikke blåbær og tyttebær ha noe å si. Men når barnet først har sittet i lyngen med blåbær og tyttebær, da er rammene laget, og nå kan barnet velge innenfor rammene)

Gode samværsplasser i alle kommuner.
Det må bygges egne steder for samvær i alle kommuner. Det må ha mulighet for overnatting, matlaging, lek i hagen utenfor (leker, apparater, hageområde), det må være sentralt slik at familier har mulighet til å gjøre aktiviteter som ridning, kino, svømming, aking, dra i parken, spille playstation/wii osv.
Det må også være en bok tilhørende hvert enkelt nærområde med god beskrivelse om alle aktivitetstilbud, butikker, spisesteder, med bilder og kart.
Det må være hjemlig, god temperatur, god ventilasjon, rent.
Dersom det er med tilsyn, må foreldre kunne velge om tilsynet kan være ansatt i bvt, eller om det leies inn utenfra og er uten bånd til bv elelr kommunen. Dersom foreldre ønsker en egen tilsynsperson som foreldre har tillit til i tillegg til det opprinnelige tilsynet, må kommunen lønne denne personen.
Samværstilbudet må være av høy kvalitet,o g gi grunnlag for fantastiske opplevelser mellom barn og foreldre, besteforeldre, søsken osv.

4-16 må bli et statlig tilbud, og det må være et likt tilbud innenfor alle kommuner. Per i dag er denne paragrafen ikke tilstedeværende.

Langvarig plassering er å ødelegge muligheter for positiv utvikling og tilbakeføring. Hele begrepet må fjernes, hele begrepet om at fbarna kun skal vite om hvem som er foreldrene må fjernes. Når dette er utfallet av en nemdssak, så er hele løpet lagt, og det er vanskelig å få en positiv utvikling for foreldre og barn og det vanskeliggjør tilbakeføring.
Man må hele tiden ha en midlertidig omsorgsovertagelse, og legge opp til god tilknytning og trygghet mellom familiemedlemmer. Også i de saker der barnet bor i fosterhjem til det er voksent, en dag får ikke fosterforeldre lønn for å ha barnet mer, og da er det viktig at barnet har et godt forhold til sitt biologiske hjem. Det er også viktig at foreldrene er vernet og ivaretatt så de er i stand til å gi det nå voksne barnet et fullverdig og godt voksenliv med trygge biologiske bånd.

Leger, helsesøstre mm bruker sms og mail som påminnelse til avtaler. Dette må komme i system med barnevernet også. Mange som ellers sliter med å holde oversikt og glemmer avtaler vil få god hjelp og mestring av påminnelsene, og det vil medføre mindre frustrasjon og dødtid. Det er jo ikke noe poeng i å «ta folk på svakhetene sine», det er bedre å bare gi et verktøy slik at den svakheten forsvinner.

Bruk av mail (Gmail er veldig bra!) istedenfor brev er kjempenyttig og burde benyttes i alle sammenhenger der det ikke er privat informasjon.
Mindre papir sparer miljø og penger. Det blir mindre rot og kaos i foreldres hjem når det blir mindre papirer. Det er mer oversiktlig og lett å søke opp mailer dersom avsender har merket emnet skikkelig. (På Gmail kan man f.eks søke på ordet «pizza» dersom bvt i en mail har bestemt at det skal lages pizza på samvær og kjøpt inn ingredienser til pizza, og senere i en annen har sagt at pizza fra Dollys, det er et godt valg» og i retten sier at «NN nekter å høre på oss, barnet kan ikke fordra pizza, men hun insiterer på å lage det hver gang» slik UT. har opplevd at tilsynsfører/saksbehandler/tilsyn ved samvær har løyet frem i retten. Bvt gjør mye bra, men noen er livsfarlige i den stillingen!)  Det er lett for begge parter å gå tilbake på for å se hva som egentlig ble avtalt og sagt.
Det er lettere for foreldre å kunne videresende mailer direkte til fylkesmannen og til yrkesetisk råd om en kommunal ansatt har begått et overtramp, hatt dårlig oppførsel osv noe som må anses som en stor og god trygghet for kommunen og for foreldre og barna. Det er lett  for foreldre og barnevernet å vise til mail i rettsaker, fordi man ser avsender, mottaker og avsendingstidspunkt, dersom det er usikkerhet rundt en situasjon. Ingen brev blir «borte» slik at det unngås usikkerhet om hvorvidt avsender faktisk sendte brevet.
Det er viktig at man ikke bruker svarfunksjonen men sender et nytt brev med «svar til mail sendt dato»

Under tilsyn etter fosterhjemsplassering må foreldre kunne velge tilsynsperson og tillitsperson. Foreldre må kunne velge at det ikke skal være en ansatt i kommunen. Foreldre må kunne velge at det ikke skal være en som er ansatt i barnevernet. Det må være faste skjema med spørsmål som tilsynspersonen skal svare på/få vite svar på, alle spørsmålene skal være lik i alle kommuner.

Tilsynsfører og tilsyn ved samvær må være to forskjellige personer,  må være habil og ikke ansatt i kommunen. Noen kommuner (ETS) har en og samme person både til tilsynsfører i fosterhjemmet, tilsynperson ved samvær og saksbehandler. Det burde få varselslampene til å blinke kraftig hos alle og enhver. Hvordan er sikkerheten for familiene?

Det må lages bøker og filmer tilpasset barn i fosterhjem slik at de får lærdom til å kunne gi ærlige og konstruktive svar når tilsynspersonen spør dem om hvordan de har det.  Og tilsynspersoner som tar dette på alvor.Hvis man ikke har kunnskap kan man ikke svare på spørsmål. Hvis man ikke har trygghet i at ærlighet vil bli tatt på alvor og at man vil bli beskyttet, så tør man ikke si noe.
Bøker og videoer må være tilpasset alderstrinn og ta for seg ulike temaer.
Blant annet forteller mitt tilbakeførte barn at han ikke turte å si noe galt om fosterhjemmet siden de visste at tilsynspersonen ville si det videre med en gang. Han turte ikke å snakke om meg, fordi barnevern og fosterforeldre avviste han. Han føler den da i dag, enda han ikke har sett fosterforeldrene mer enn 2 ganger på 3 år, skyld og skam dersom han forteller de dårlige tingene om dem, enda han har behov for å snakke om det. (Stockholmsyndromet). I skolepapirene står det at det første året snakket han masse om moren, bestemoren og hundene og hvor mye bedre alt var hjemme, men så sluttet han. Han resignerte altså og ga opp på behovene sine, fordi han ikke ble hørt.
Det er også viktig at barna har mennesker å henvende seg til som ikke har bånd i barneverntjenesten eller fosterhjemmet, slik at man sikrer at det ikke blir vern av barnevernet og fosterforeldrevern på bekostning av barna  som blir det viktige.

Det må bli slutt på at enhver kritikk av barnevernet blir besvart med «barnevernet gjør mye bra». Hvordan påvirker det barn under bvt som ikke har det bra? De har ingen tillitspersoner, ingen de kan få hjelp hos, fordi de frykter at de ikke blir trodd. De blir kneblet og kan ikke fortelle hvordan de virkelig har det.

Makt og hjelp bør deles. Dette for at hjelpedelen skal kunne fungere som et lavterskeltilbud. Når man vet at det man i dag sier til barnevernet, kan bli brukt mot en i fylkesnemnda, tør ikke folk være ærlige om sine behov og utfordringer og de får ikke den hjelpa de har behov for.
I tillegg gjør frykt at det sympatiske nervesystemet slår seg på, og dette medfører endring av atferd og  kognitive funksjoner.

Fosterhjemsordningen med tre måneders oppsigelsestid og en samværsordning som er mer til skade enn nytte, må endres. Det er altfor ustabilt.

Barnevernet må begynne å følge loven ift bruk av akuttvedtak. Intensjonen er at det skal være unntaket og ikke regelen. Forskning viser at det motsatte er tilfelle og at praksisen er svært skadelig. Ved å dele hjelp og makt slik at folk får hjelp på et svært tidlig tidspunkt, vil man kunne oppdage og forhindre omsorgssvikt på et tidlig tidspunkt, noe som gjør at de skadelige akuttvedtakene går ned. Kongsbergmodellen er også et godt alternativ. Akuttvedtakene har der gått ned med 90%.

vi må få en felles oppfatning av begrepene «barnets beste» og «god nok omsorg». Det kan hangle svært mye i en familie før det blir verre enn å bytte fosterhjem opptil 30 ganger. Man kan også yte mye hjelp i hjemmet for det et fosterhjem koster. Vi må tåle at omsorgen i perioder er dårlig. Det er forskjell på at en kreftsyk mor på det verste ikke klarer å følge opp barna optimalt i noen måneder (selvsagt noe avhengig av alder på barna og hennes funksjonsnivå), enn om hun er syk i 15 år. Og er hun syk i 15 år, kan hjelpetiltak litt ut av boksen, være det riktige tiltaket. For eksempel en au pair, eller husmorvikar. Det koster mye, men langt mindre enn fosterhjem og ikke minst mindre enn tre barn med uføretrygd i framtida pga for dårlig omsorg som barn. Jeg har troa på at avlastningshjem/besøkshjem som står mer parat enn de i dag gjør og som da kan yte hjelp på kort varsel og til hele familien og ikke bare et sted barnet kan være, ville kunne vært gode tiltak for familier med sykdom, lite nettverk og med behov for veiledning. Altså nærmest som en reservefamilie.

Veiledning må tilbys alle og ikke bare i barnevernet, og det må forsøkes ulike veiledere og ulike metoder før man konkluderer med at foreldre ikke er veiledbare. Jeg vil understreke at jeg hittil ikke har snakket om hjem med alvorlig vold og alvorlig rus. Noen forhold skal ikke barn vokse opp under uansett. Men både ved vold og rus, må voldsutøver og rusmisbruker fjernes fra hjemmet, og ikke barna. Den forelderen som er igjen, må få god veiledning til ikke lenger slite som medavhengig. Der må veilederne igjen bruke ulike tilnærminger og foreldrene må ha en match med den man får veiledning av. Det er altfor mange saker som kommer til rettssystemet både som akuttsaker hvor hjelpetiltak ikke er prøvd i det hele tatt, eller man ikke har prøvd ulike mennesker som matcher og metoder som passer den enkelte. I dag styres mye av både økonomi og av hvilken kompetanse som barnevernet i den aktuelle kommunen har tilgjengelig. Man må spørre barnet og foreldrene om hva de ønsker og trenger hjelp til, og i utgangspunktet skal de ha definisjonsmakt på sitt eget liv og sine behov for hjelp. Dette burde være en selvfølge, men tilsyn viser at det ikke er det. Ja, vi vet at ikke alle foreldre har like god innsikt i egne problemer, men en god relasjon kan bidra til at man tør å åpne opp for barnevernet sin forståelse. Igjen snakker vi ikke om alvorlig rus og vold.

Barnevernet må ha respekt for høyesterett og ikke kjøre ny sak før barnet er tilbakeført slik de nylig gjorde i Haugesund. Nå er dette en enkeltsak, men den er så horribel og også et godt eksempel på hvor dårlig rettssikkerheten er, i følge Gro Hillestad Thune, at jeg likevel nevner den. Lydopptak i rettssaker ble vedtatt at skulle innføres for snart ti år siden. Det har ennå ikke blitt praksis. Det lyves visstnok ingen flere steder enn i norske rettssaler, hevder noen advokater litt ironisk. Og jeg tror de har et poeng. Lydopptak ville økt rettssikkerheten. Og det er selvsagt ikke bare barnevernet som pynter på eller tilpasser sannheten. Det gjelder «alle». Autorisasjon må innføres.

Det er mange feilaktige fordommer mot psykisk sykdom. Det er ufattelig mange som tror at psykisk syke ikke klarer å oppdra barn, eller er dårligere foreldre enn andre. Med litt hjelp og støtte kan det gå utmerket og barna kan få med seg positive verdier som ikke andre barn får og som gjør dem bedre rustet senere i livet. Om barnevernet er i krise, så er ikke krisen i psykiatrien noe mindre. Barnevernet burde kunne stole på diagnoser foreldre og barn får i psykiatrien, men svært mange er både feildiagnostisert og feilbehandlet med de konsekvensene det gir både ift helsa, men også ift saksbehandlingen og hjelpa barnevernet gir og i verste fall en unødvendig omsorgsovertakelse hvor barn (og foreldre) påføres uopprettelige skader.

 

Elever er redd barnevernet skal komme å hente dem på skolen fordi de har vært vitner til denne praksisen. Barn som er hentet på skole/barnehage og tilbakeført etter fylkesnemnda el tingretten sliter resten av skoletida med frykt for å bli hentet av fremmede og kjørt til fremmede. For dem kan opplevelsen deres sidestilles med følelsene ved en kidnapping. Altså følelsene/opplevelsen deres av å bli hentet av og fraktet bort til fremmede. De får ofte ikke snakke med foreldrene sine og foreldrene får heller ikke lov til å være ærlige på hva som har skjedd. Denne praksisen må endres.

 

Det må skje endringer ved bruken av risiko- og beskyttelsesfaktorer. De kan være nyttige for å vurdere hvilke hjelpetiltak som kan være gunstige, kartlegging av ressurser og utfordringer i familien for å kunne gi rett hjelp, og til samfunnsplanlegging. Men man må bort fra dagens praksis hvor man nærmest krysser av og summerer risikofaktorene for så å ta de frem i retten. Det skal heller ikke brukes til å spå framtida, noe flere beskriver at de opplever. En risikofaktor trenger ikke å bli virkelig faktor, men kan forbli en passiv risiko som kan forbli det ved bruk av hjelpetiltak og ved oppmerksomhet mot beskyttelsesfaktorene. Kvello mener at det finnes en grense for hvor mange risikofaktorer foreldre kan takle. Hvem i huleste skal sette den grensen og hvor?

Bup og voksenpsykiatri kunne kanskje vært samlet i familiepsykiatri. (Vet ikke om jeg er enig med meg selv i dette altså, bare nevner det som en tanke). Og i mange barnevernsaker ville det vært naturlig å samle bup og barnevern.

Omsorgssvikt som handler om illegal rus og voldssaker, er jo egentlig også politisaker. Da snakker jeg også om psykisk vold og andre typer vold. Kanskje kunne hele maktdelen av barnevernet ligget under politiet. Noen mener det. Jeg er redd for at det blir en underprioritert gren av politiet da politibetjenter utdannet seg til politi for å jobbe med noe annet enn barnevern. Ellers ville de valgt barnevern. Jeg ser nok mer for meg denne maktdelen som en slags form for andrelinjetjeneste slik den er innenfor helse.
Hjelpedelen kunne vært lagt til forskjellige etater som helsesøstertjenesten, nav (der hvor det trengtes økonomisk støtte til barnehage mm) og pp-tjenesten for å nevne noen. Har ikke fundert og funnet den beste løsningen i praksis her, annet enn at det er et behov for å dele makt og hjelp for at folk skal tørre å be om hjelp tidlig uten å måtte gjennom en svært så belastende undersøkelsessak som kan, i likhet med faren for omsorgsovertakelse, hindre at folk ber om hjelp. En undersøkelsessak innebærer for foreldre jobb med å vaske og rydde huset (selvom det ikke alltid er nødvendig, gjør folk det likevel), det kan medføre mer eller mindre berettiget angst og frykt, usikkerhet, økt stress som fører til økt kortisolnivå, søvnløshet, fordommer hos familie og venner, som kan gi konflikter, samlivskonflikter hvis kun den ene ønsker å be barnevernet om hjelp, forverret helse osv. Og alt dette kan forverre omsorgssituasjonen til barnet midlertidig, men i en periode hvor familien for det første fra før kan være i en krisesituasjon eller sårbar situasjon og hvor de dessuten har et reelt behov for å fungere på sitt beste da barnevernet jo vurderer deres omsorgsevne parallelt med behovet for hjelp. Faren for å miste barna, ulmer i bakhodet. Og egentlig så hadde man da man ba om hjelp, ikke mer energi og overskudd enn man trengte for å få hjulene til å gå rundt i familien. Man påfører seg selv da ekstra belastninger med de konsekvensene det gir. Ved en deling av makt og hjelp, kunne mange henvendelser hatt form som rene søknader. Mens andre måtte undersøkes ved samtaler med familien, men uten dette spøkelset hengende i bakgrunn. Der hvor det viste seg at ungene ikke var i en god nok omsorgssituasjon (som da må opp til en generell debatt om hvor grensa bør gå), ville dette mest sannsynlig bli avdekket av de som utførte hjelpetiltakene og som da ville hatt en meldeplikt til maktdelen slik man har i dag. Maktetaten måtte da ha utredet dette slik de gjør i dag, kanskje prøvd hjelpetiltak opp mot problemet som ikke allerede var forsøkt. Blir ikke omsorgssituasjonen god nok, vil saken måtte gå til rettssystemet for vurderingen slik det er i dag, men med endringer jeg har foreslått. En annen ting enn deling av makt og hjelp (som forøvrig ble forslått av Befringutvalget rundt år 2000), som jeg mener burde skje, var at barnevernet fulgte loven og at det ble slutt på stygge overskrifter i media som jeg har delt tidligere i tråden og som det finnes mange flere eksempler på. Det hadde faktisk hjulpet betraktelig bare det.